Hozier First Time Se norsk oversettelse og låtskrifter på Song Language Translator.
Husk en gang jeg fortalte deg om Hvordan før jeg hørte det fra munnen din Navnet mitt ville alltid treffe ørene mine som en forferdelig lyd Og sjelen, hvis det er det du vil kalle det Urolig alliert av kroppen, det føltes navnløst som en elv Uoppdaget under bakken Og første gang du kysset meg Drukket jeg tørr elven Lethe Liffey ville ha vært mykere for magen min likevel Men du snakket noen raske nye toner Som gikk så langt for å berolige denne sjelen Som den var og alltid skal være, urørt uten et navn Noe av meg må ha dødd Første gang du kalte meg "Baby" Og noe av meg kom til live Første gang du kalte meg "Baby" Disse dagene tror jeg jeg skylder livet mitt Til blomstene som ble etterlatt av min mor her Er det ikke som dem, gir liv til deg igjen Dette livet levde mest under bakken Uviten enten syn eller lyd Til å strekke seg opp for sollys bare for å bli revet ut av stengelen Føler bare nå at det dør Tørker ut, deretter drukner blindt Blomstrer frem sin enhver farge I de øyeblikkene det har igjen Å dele plassen med enkle levende ting Uendelig lidelse, men kjemper av som all skapelse Fraværet av seg selv, uansett Noe av meg må ha dødd Hver gang du kalte meg "Baby" Men noe av meg holdt seg i live Hver gang du kalte, hver gang du kalte Kom hit Ooh-la-la, ooh-la-la Hva enn som holder deg her, holder deg her Ooh-la-la, kom hit, ooh-la-la Hva enn som holder deg her, holder deg her Siste gang det ble hørt høyt Den perfekte genialiteten i våre hender og munn ble sjokkert Til resignasjon da kranglingen avtok Da jeg var ung pleide jeg å gjette Er det grenser for tomhet? Når var siste gang? Kom hit til meg, når var siste gang? Noe av meg må ha dødd Siste gang du kalte meg "Baby" Men noe av meg kom til live Siste gang du kalte meg "Baby"
Hozier First Time Norsk Oversettelse – Originale Låtskrifter
Remember once I told you about How before I heard it from your mouth My name would always hit my ears as such an awful sound And the soul, if that's what you'd call it Uneasy ally of the body, it felt nameless as a river Undiscovered underground And the first time that you kissed me I drank dry the River Lethe The Liffey would have been softer on my stomach all the same But you spoke some quick new music That went so far to soothe this soul As it was and ever shall be, unearth without a name Some part of me must have died The first time that you called me, "Baby" And some part of me came alive The first time that you called me, "Baby" These days I think I owe my life To flowers that were left here by my mother Ain't that like them, giftin' life to you again This life lived mostly underground Unknowin' either sight nor sound 'Til reachin' up for sunlight just to be ripped out by the stem Sensing only now it's dyin' Drying out, then drowning blindly Bloomin' forth its every colour In the moments it has left To share the space with simple living things Infinitely suffering, but fighting off like all creation The absence of itself, anyway Some part of me must have died Each time that you called me, "Baby" But some part of me stayed alive Each time that you called, each time that you called Come here Ooh-la-la, ooh-la-la Whatever keeps you around, it keeps you around Ooh-la-la, come here, ooh-la-la Whatever keeps you around, it keeps you around The last time it was heard out loud The perfect genius of our hands and mouths were shocked To resignation as the arguing declined When I was young I used to guess Are there limits to any emptiness? When was the last time? Come here to me, when was the last time? Some part of me must have died The final time that you called me, "Baby" But some part of me came alive The final time you called me, "Baby"
Utforsk betydningen og historien til sangens tekster
Teksten i sangen handler om komplekse følelser knyttet til kjærlighet, identitet og livets sykluser. Den begynner med refleksjoner over hvordan navnet til fortelleren førte til en følelse av avsky, inntil en annen person, som han omtaler, endrer denne opplevelsen.
Versene beskriver en reise fra en tilstand av å være “navnløs” og “ubehagelig” til å oppleve transformasjonen som kjærlighet kan bringe. Forelskelsen forandrer hvordan han oppfatter seg selv og verden rundt seg. «Den første gangen du kysset meg, drakk jeg den tørre Lethe-elven» refererer til myten om Lethe, elven som gir glemsel, noe som kan tolkes som at han glemte sin tidligere smerte ved å oppleve kjærlighet.
Det er en kontrast mellom liv og død, hvor deler av ham dør og gjenoppstår med hver gang han blir kalt “Baby”. Dette fremhever hvordan kjærlighet kan være både en kilde til liv og en påminnelse om tap.
Videre reflekterer han over båndet til moren og hvordan livet er en kontinuerlig prosess av vekst og fornyelse, selv når det oppleves som “underground” eller skjult. «Å nå opp til sollys bare for å bli revet ut av stilken» indikerer at vekst kan være skjør og midlertidig.
Den siste delen av sangen uttrykker en lengsel etter forbindelsen som er tapt, samtidig som det stiller spørsmål ved tomhetens grenser. Det er en dyp følelse av resignasjon, men også av håp, ettersom deler av ham fortsatt lever videre i kjærlighetens lys.
Samlet sett er sangen en poetisk utforskning av kjærlighetens dualitet – hvordan den kan bringe både liv og død, glede og sorg, og hvordan vi navigerer gjennom disse følelsene.
Andre sanger fra denne artisten
Er du interessert i andre sanger fra denne artisten? Klikk her.
Leave a Reply